Resultatene av studien viste at på dager hvor hjernen var «mentalt skarp», fikk studentene ikke bare gjort mer, men de hadde også en tendens til å sette seg mer utfordrende mål.
På dager med lavere mental skarphet, var det mer sannsynlig at studentene unngikk rutineoppgaver. Dette kunne innebære å for eksempel lage middag.
Ifølge studien ga mer søvn en klar økning i mental skarphet dagen etter. Skarpheten var høyest om morgenen og sank jevnt utover ettermiddagen og kvelden.
Forskerne fant at en lang dag med skole eller jobb ikke ødelegger for mental skarphet dagen etter. Men dersom studentene hadde kjørt seg hardt i en hel uke, sank skarpheten. Man trenger nemlig restitusjon mellom slagene.
Det at studentene i denne studien drev med selvrapportering, er en svakhet. Dermed er også resultatene vanskelig å gjøre målbare.
Det trengs mer forskning på området for å kunne dra nytte av funnene på en klinisk måte.
Studentene var unge, friske voksne som viste relativt høy samvittighet i det å fullføre daglige oppgaver og selvrapporterte målinger. Dette trenger ikke å gjenspeile andre grupper i samfunnet.